Dette uttaler Fahad Qureshi, leder av Islam Net, ifølge VG Nett.
Avisen siterer hva han i en debatt på nettforum blant annet skriver:
Et menneske som sier det prinsipielt er imot dødsstraff er imot
prinsippene foreskrevet av Allah (…). En person som mener at han vet
bedre enn Allah om hva som er det beste for mennesket, er ikke muslim
fordi definisjonen på en muslim er en som underkaster seg Allah. (…),
dette er noe muslimer har vært enige om i all tid. Dette er så enkelt
(…) at det ikke er noen tvil.
Han mener at det klart står i Koranen at Gud åpner for dødsstraff -
men bare for forbrytelser. Han siterer koranverset 6:151:
Ta ikke liv som Gud har gjort hellig. Med unntak av når det er snakk
om rettferdighet ved lov.
Litt senere i intervjuet blir han spurt om hvordan islam og muslimer
bør stille seg til røyk og alkohol. Konkret sier han at en muslim kan
drikke alkohol, for da er man bare en synder.
Man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om et annet
menneskes oppfatninger basert på en kort samtale - og enda mer
forsiktig basert på det man leser i en avis. Men med forutsetning om
at han står for disse uttalelsene og de representerer islam, kan man
vanskelig argumentere for at muslimer og kristne forholder seg til den
samme Gud. Jeg skal begrunne det nedenfor.
Vesentlig skille mellom synd og forbrytelse
For det ene virker det som om han har en slags oppfatning om at det er
et vesentlig skille mellom en vanlig synd og en forbrytelse. Ja, men
er det ikke det, da? Joda, sett fra et menneskelig ståsted er det et
vesentlig skille. Man tenker ofte at en synd er noe som "bare" Gud er
opptatt av og som skjer uten en forventning om reaksjoner fra
samfunnet så lenge synden ikke skader andre mennesker. Mens en
forbrytelse følges av et krav om straffereaksjoner fra samfunnet. Ved
siden av at det selvsagt også er en synd som Gud er opptatt av.
Selv om jeg ikke drikker alkohol, deler jeg ikke oppfatningen til
lederen av Islam Net om at å drikke alkohol er en synd. Min frelser
Jesus Kristus både drakk vin og omgjorde vann til vin i et bryllup
mens Han var her på jorden for 2000 år siden. Jeg deler heller ikke
hans differensiering mellom vanlige synder og forbrytelser. Da mener
jeg selvsagt ikke fra et rettslig ståsted hvor forbrytelser mot lover
og regler skal gi straffereaksjoner i et samfunn.
Men overfor Gud er det i prinsippet ikke noe skille. Synd betyr å
bomme på målet. Innenfor fotballen har man skjønt dette - når man
roper "Det var synd" når ballen stryker på utsiden av stolpen. Fokuset
må imidlertid ikke være på syndene. Det å diskutere hva som er en synd
og hva som ikke er en synd, er faktisk i seg selv en synd! Tilbake i
Edens hage falt Adam og Eva i synd, noe som medførte at synden kom inn
i verden. Det er ingenting noen av oss kan gjøre i oss selv for å
komme ut av denne synden. Uansett om man holder seg unna de såkalte
vanlige syndene eller om man holder seg plettfri i forhold til
samfunnets lover og regler. For Gud er synden som en gift. Om det i en
flaske med vann er én dråpe eller en desiliter gift, er vannet sett
fra Guds ståsted ubrukelig og uønsket. Det finnes ikke noen
menneskelige rensemetoder som kan fjerne denne giften. Selv om man
gjør sitt aller beste for å forsøke å redusere omfanget av
giften fra en desiliter til en dråpe, gjør ikke det at Gud betrakter
vannet som det minste renere.
Det er ingenting det enkelte mennesket eller menneskeheten kan gjøre
for å kvitte seg med synden. Og synden adskiller menneskene fra Gud.
Bibelen sier at syndens lønn er døden. Men det betyr ikke at Gud er
for dødsstraff. Straffen falt på Jesus Kristus, slik at vi skulle ha
liv. Gjennom Sin død og oppstandelse fjernet Jesus synden. Han åpnet
veien mellom Gud og menneskene. Jesus renset det forgiftede vannet
fullstendig. Ved å ta imot Jesus Kristus, gjør Gud vårt indre menneske
flunkende nytt og hvor synden er borte. Forholdet mellom Gud og det
enkelte menneske er dermed gjenopprettet. Verken forbrytelser eller
såkalte vanlige synder kan forgifte vårt nye indre menneske når vi
holder fast i troen på Jesus. Gjennom Jesus har synden mistet sin
kraft i å holde menneskene adskilt fra Gud. Gjennom Jesus er veien
derimot fullstendig åpen.
Rettferdighet ved lov
For det andre siterer Qureshi fra Koranen som ifølge ham sier at man
kan ta liv som Gud har gjort hellig når det er snakk om rettferdighet
ved lov.
Til alle tider har mennesket trodd at man kan ordne opp selv. Og i
alle religioner er det slik at man på ulike måter må gjøre seg
fortjent til frelse eller andre goder. Lenge før kristendommen og
islam så dagens lys som religioner, var jødene ansett som et
gudfryktig folk. I hvilken grad de mottok Guds visdom varierte
imidlertid mye. Gud hadde hele tiden visst at ikke noe menneske kunne
fjerne synden som Adam og Eva falt for i Edens hage. Men visste
menneskene det? Visste jødene det? Gud gav dem loven - de 10 bud -
for at de skulle innse det. Men jødene var ikke åpne for denne Guds
visdom - og mange andre mennesker den dag i dag er heller ikke åpne
for denne visdommen fra Gud.
De 10 bud ble supplert med en lang rekke lover og forordninger som
inngikk i den såkalte Moseloven. I stedet for å innse at de ikke
klarte å overholde alle disse lovene og reglene, viklet de seg inn i
en religiøsitet hvor det ble viktig å fremstå ufeilbarlig og skjule
sine feil. For de religiøse lederne ble det vanlig å fremstå
fariseeriske, men like fullt var de religiøse lederne like mye bundet
som det vanlige mennesker var. De strevde og slet. Og man ble stolte
på bakgrunn av egne gode gjerninger. Fokuset var på en selv og hva en
selv var i stand til.
Kravene fra loven som ble gitt fra Gud til jødene med én hensikt, har
blitt adoptert og dels tilpasset av mange andre - herunder av
kristendommen og islam. Det er nok én sentral årsak til at det har
utviklet seg en ganske stor avstand mellom det kirken i Norge står for
og det folket opplever. Bevisst eller ubevisst forkynner mange kirker
rettferdighet ved lov - at man må overholde de 10 bud, at man må kle
seg på en spesiell måte, at man må holde seg unna alkohol og så videre
og så videre. Og tilsvarende oppfatter mange at det stilles krav til
en før man kan besøke en kirke - ja, unntatt i julen, ved brylluper
og gravferder, og ved store samfunnsmessige hendelser.
Qureshi formidler at muslimer kan ta liv når det er snakk om
rettferdighet ved lov. Intervjuet i VG Nett gir en indikasjon på at
hans forståelse av rettferdighet ved lov ikke nødvendigvis (kun) har
med Guds lov å gjøre, men at han definerer at det omfatter
forbrytelser av en viss alvorlighet. I forhold til islams fremtid i
det norske samfunnet, er dette en ting som bør avklares. Med andre
ord: kommer islam og muslimer i Norge til å agere etter et religiøst
pålegg om at et hvert avvik fra islamsk lov kan rettferdiggjøre
dødsstraff? Hvis svaret på dette spørsmålet er et unnvikende eller
klart ja, vil det måtte få vidtrekkende konsekvenser for utviklingen
av det norske samfunnet.
Om svaret er nei, har det likevel vidtrekkende konsekvenser muslimer
og andre som forvalter en tilsvarende oppfatning. Bibelen sier at
kjærligheten er at Gud sendte Sin Sønn Jesus Kristus for at hver den
som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud gjorde
dette av nåde. Straffen som vi fortjente, ble lagt på Jesus Kristus.
Guds rettferdighet som Jesus Kristus representerer, ble ved hendelsene
på korset gitt til oss. Vi fikk altså ikke Guds rettferdighet ved lov,
men ved nåde. Ingenting vi kan gjøre av oss selv kan kvalifisere oss
til å få Guds rettferdighet. Det er kun det Jesus Kristus gjorde som
kvalifiserer til å få Guds rettferdighet. Og nåden er at Guds
rettferdighet tilhører oss fullstendig ufortjent på grunn av hva Jesus
gjorde. Guds rettferdighet er ikke mulig å få uten Jesus, for Jesus
Kristus er Guds rettferdighet.
Er Gud for dødsstraff?
Synden hadde en dødsstraff hengende over seg. Da Jesus levde på jorden
for 2000 år siden, tok Han på seg synden da Han ble korsfestet og gav
sitt liv. Dommen har funnet sted og straffen er utført. Nå lever vi i
nådens tidsalder. Gud sendte ikke Jesus til jorden for å dømme
menneskene, men for at menneskene skulle bli frelst ved Ham.
Som du har lest ovenfor, er det ikke tale om små eller store synder,
få eller mange synder, men det er tale synd eller ikke synd. Om det
var én dråpe eller en desiliter gift i en flaske med vann, hadde jeg
uansett latt være å drikke vannet. Jeg hadde gått til anskaffelse av
en flaske med nytt og rent vann. Gud gjorde det samme. Vannet kunne
ikke rense seg selv, og vannet var infisert. Gud skapte derfor nytt
vann. Menneskets ånd var infisert av synd, og mennesket kunne ikke
fjerne denne synden selv. Gud skapte derfor en ny ånd til mennesket.
Hver gang et menneske innser at han eller hun trenger Jesu frelse,
skaper Gud en ny ånd som dette mennesket får. En ånd som ikke er
infisert av synd.
Gud ønsker så inderlig at alle mennesker skal komme til den
erkjennelsen. Paulus i Bibelen drev forfølgelse av de første kristne,
og han var ansvarlig for at mange kristne ble drept. Vi har alle en
bakgrunn som vi er mer eller mindre stolt av. Uansett bakgrunn kan Gud
bruke deg. Gud brukte Paulus. Han fikk i oppdrag å skrive de deler av
Bibelen som i særlig grad er skrevet for å nå ut til alle hedningene
- det vil si alle i verden som ikke er jøder.
Hvis Gud skulle være for dødsstraff, ville Han være i strid med seg
selv. For det første kan ikke en forbrytelse bli straffet mer enn én
gang. Gud har allerede straffet synden på korset for nærmere 2000 år
siden. For det andre, ville Han ha motarbeidet Sitt inderlige ønske om
at alle mennesker skal bli frelst - uansett bakgrunn.
Min bønn
Min bønn som avslutning på dette blogg-innlegget er at Qureshi og alle
andre som ennå ikke har tatt imot Jesus Kristus, skal komme til den
erkjennelse at de må omvende seg.
Når folk i Norge leser eller hører om et behov eller en nødvendighet
for å omvende seg, tror jeg dessverre at det store flertallet tenker
at de må rydde opp i sitt eget liv og kvalifisere seg for å bli
tilstrekkelig gode eller "hellige" til å gå i kirken utover de
spesielle anledninger.
Men å omvende seg har ikke denne betydningen. Når man analyserer det
hebraiske ordet for å omvende seg, betyr det faktisk å snu om eller
returnere til nåden. Det innebærer at man skal komme bort fra tanken
om at man kan gjøre noe med frelsen sin selv, og isteden innse at
frelsen er en gave fra Gud gitt i nåde gjennom Jesus Kristus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar