Når jeg går i Torggaten i Oslo, blir jeg stadig vekk forstyrret av mennesker som aktivt oppsøker meg fordi de vil ha noe fra meg. Det er mennesker som vil selge meg strøm som de hevder er billigere enn hva jeg allerede har. Det er mennesker som vil selge meg mobilabonnement som de hevder er billigere og passer bedre til mitt behov enn det jeg har. Det er mennesker som vil selge meg abonnement på Aftenposten, medlemsskap i organisasjoner som Leger uten grenser, Greenpeace mv. Det er mennesker som vil ha meg til å svare på spørsmål.
Inntrykket mitt er at majoriteten av disse menneskene ikke er spesielt involvert i produktene de selger eller bedriftene og organisasjonene de representerer. De fleste har nok sommerjobber eller bijobber for å tjene penger til studier eller en utenlandsferie eller noe annet.
Hva er forskjellen mellom disse og tiggerne? Er det verre å selge følelsen av å ha gjort en god gjerning enn et strømabonnement? For meg er det plagsomt uansett når de opptrer pågående. Men når de ikke opptrer pågående, plages jeg ikke.
Bør tigging forbys? Før man svarer på det spørsmålet, bør man også svare på om annet gatesalg bør forbys. Hvis det er plagsomheten vi vil til livs, er det i høyeste grad relevant. Hvis det derimot er den dårlige samvittigheten til oss stolte nordmenn vi ønsker å ha kontroll på, kan jo tiggeforbud være på sin plass. Men da bør nok også nyheter fra verdens fattige og krigsherjede land forbys. Det samme bør salg fra humanitære organisasjoner.
Nordmenn er ifølge en undersøkelse mer stolte nå enn for ett år siden. Men egen stolthet er ikke akkurat en ønsket verdi der jeg trives.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar