Etterlyser bruk av sidesyn i Amelie-saken

Jeg leste på VG Nett idag at regjeringen opplyser at brudd på utlendingsloven fra asylsøkere ikke skal være til hinder for å få behandlet søknad om arbeidstillatelse. Politikken ligger herved fast, påstår man. Tja, jeg lurer nå på det.

Da min kone skulle søke om arbeids- og oppholdstillatelse (familiegjenforening, som det heter) etter at vi giftet oss, måtte hun ut av Norge og søke fra hjemlandet. Kontakt med UDI gav som info blant annet at hun ikke ville ha fått positivt svar dersom hun hadde oppholdt seg en eneste dag utover sitt tidligere lovlige opphold i Norge. Det tok ett år fra søknad ble levert ambassaden i min kones hjemland til svar fra UDI forelå.

Etter bryllupet og på plass i hennes hjemland, fant min kone og jeg etter mange runder med ambassaden og UDI ut, at hun kunne søke om D-visum for å få lov til å returnere til Norge og oppholde seg her mens søknaden om arbeids- og oppholdstillatelse ble behandlet. Da jeg kontaktet ambassaden og bad om prosedyre for søknad om D-visum, var det tydelig at de ikke satte pris på at vi hadde funnet info om denne muligheten..... Vi hadde for øvrig en del selsomme erfaringer med den norske ambassaden  -  ikke akkurat noen positiv erfaring for meg som innfødt nordmann! Hun fikk innvilget D-visum, men en rekke ambassader avslår slike søknader med den følge at ektepar må leve geografisk adskilt i ett år.

Tilbake i Norge hadde hun med D-visum ingen rettigheter. Selv ikke høy utdannelse, jobb i hjemlandet gjennom flere år og tidligere jobb i Norge ett år endret på dette. Selv ikke norskkurs kunne hun gå på - verken gjennom kommunen eller universitetet. Dersom hun hadde lurt seg til det på urettmessig vis, ville vi ha vært et adskilt ektepar i hvert vårt land idag. Kun Folkeuniversitetet gav en lovlig mulighet - til en kostnad på nærmere 5.000 kr for hvert 3-ukers kurs.

Hvis norske myndigheter og fakkeltoggjengere ønsker kompetanse og arbeidskraft fra utlandet, må man utvide horisonten fra kun å se på én enkeltperson med ulovlig opphold, som har lurt til seg rettigheter her i landet og som har kommet i medias interesse pga at hun har skrevet bok. Norge gikk glipp av verdiskapning det året min kone måtte vente. Det var hennes eget pågangsmot som gav resultater i form av opparbeidede norskkunnskaper og jobb ikke lenge etter at arbeidstillatelsen var i orden. Det norske myndigheter skaper i slike situasjoner er demotivasjon og potensielle fremtidige sosialutgifter.

Det kom ingen respons da vi kontaktet norske medier. Men så hadde vi heller ikke publisert en bok....! De politiske partiene som gadd å svare, forklarte høflig hva som var norsk politikk, viste til aktuelle offentlige instanser og formidlet at de, som på alle områder, jobber langsiktig politisk for å få gjennomslag for ulike politiske syn.

Min kone er ett av mange eksempler på at det er minst like høy kompetanse og like stor verdi bak en mørk hudfarge som bak en hvit hudfarge. Jeg ser derfor med spenning frem til om de to ikke-hvite papirløse og norsktalende menneskene som deltok i Debatten på NRK igår kveld, vekker like stort engasjement blant kjendiser, journalister, politiske kommentatorer, politikere og opinion som den oppstandelse hvite Amelie har oppnådd. Etter mitt syn fortjener de det like mye som Amelie - selv om Høyres Tetzchner åpenbart ikke synes det.