VGs debattredaktør skriver i dag i forbindelse med Maria Amelie-saken at myndighetene valgte feil kvinne som eksempel. ”Uansett hva slags parti folk stemmer, er det slike innvandrere som Maria Amelie vi vil ha. Høyt utdannet, flytende i norsk og med norsk kjæreste, norske venner. Hun er norsk.”
Uten at hun eksplisitt skriver det, er det åpenbart hennes oppfatning at når myndighetene først skulle måtte prioritere, burde man prioritert å la frk Amelie bli og heller la fru Navrud måtte dra og bo borte fra sin mann i 3 år.
Det er ett problem med Moens oppfatning. Hun tar nemlig utgangspunkt i at det blir så feil å sammenligne Maria Amelie med andre ulovlige innvandrere som slenger langs Akerselva og selger hasj. Og siden Amelie ikke er slik, men isteden høyt utdannet og målbevisst, skulle det i seg selv kvalifisere for opphold. Når Moen isteden indirekte hevder at Navrud-familien burde leve adskilt i hver sin verdensdel i 3 år, glemmer hun åpenbart at det ikke bare ville rammet fru Navrud. Hun er, som Maria Amelie, heller ikke en som slenger langs Akerselva og selger hasj. Men det ville i høyeste grad ramme herr Navrud - en nordmann som er født og oppvokst i Norge. Og da er det ikke tilstrekkelig å ha ulovlige innvandrere langs Akerselva som sammenligningsgrunnlag. Da må Moen ta innover seg at sammenligningsgrunnlaget også er alle nordmenn som er gift. For hvorfor skal det være slik at en nordmann som finner seg en ektefelle fra et land utenfor Norge og de øvrige Schengen-området, skal måtte straffes i forhold til de nordmenn som finner sin ektefelle i Norge?
Når man først snakker om prioriteringer, burde man vel prioritere nordmenns rettigheter foran utlendinger som unnlater å reise fra landet etter å ha fått avslag på søknad om asyl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar