Maria Amelie - hva skjer?

Maria Amelie-saken frembringer en god del interessante problemstillinger. Jeg skal bare berøre et par av dem her.

I prinsippet ønsker norske myndigheter at innvandrere skal lære seg norsk og være en ressurs i og for det norske samfunnet. Maria Amelie har lært seg godt norsk. Men det finnes en rekke innvandrere her i landet som etter mange års opphold ikke er i stand til å kommunisere rimelig godt på norsk. Hvorfor sender man ikke dem ut? Og hvorfor stiller man ikke strengere krav til at innvandrere skal lære seg norsk? Nåværende krav er langt på vei en vits. Hvorfor premierer man ikke dem som ved stor egeninnsats lærer seg norsk? I stedet virker det som om man syr gode, gammeldagse puter under armene på dem som av ulike årsaker ikke gidder å bruke tid på å lære seg det norske språket.

En del av dem som støtter Amelie spør hvorfor Norge ikke prioriterer å sende ut kriminelle og potensielle terrorister i stedet for en ressurssterk, ung kvinne. Men hva er definisjonen på å være kriminell? Er det ikke kriminelt å bryte utlendingsregelverket? Mange nordmenn som har giftet seg med utenlandske statsborgere har fått tydeliggjort at det i høyeste grad er kriminelt  -  og at dersom man oppholder seg en eneste dag i Norge uten visum/opphold, kan man se langt etter oppholds- og arbeidstillatelse. Ergo har myndighetene sitt på det tørre ved å pågripe henne og så sende henne ut av landet.

Men burde hun ikke få lov til å søke om oppholdstillatelse mens hun er her i landet hvis det er slik at hun med stor sannsynlighet ville ha fått slik tillatelse dersom hun skulle søke fra Russland? Det finnes nok en del av dem som nå demonstrerer som ikke vet at dette er et spørsmål som en rekke nordmenn har stilt gjennom flere år. For dersom man gifter seg på norsk jord med en person som kommer fra et land utenfor Schengen-området og denne personen på bryllupstidspunktet kun har turistvisum, må vedkommende ut av landet for å søke om såkalt familiegjenforening fra sitt hjemland. Å vente på at en slik søknad behandles tar mange måneder, og dersom man er så uheldig ikke å få innvilget såkalt D-visum som gir vedkommende rett til å oppholde seg i Norge mens søknaden behandles, må ekteparet oppholde seg i hvert sitt land i opp til om lag ett år. Er det riktig å straffe mennesker som finner kjærligheten i et land som befinner seg utenfor Schengen-området? Hvis man ønsker å integrere innvandrere, må det være langt bedre å ikke legge hindringer i veien for ektepar, hvor den ene er norsk statsborger, i stedet for å i praksis å premiere innvandrere som kommer hit med ganske andre hensikter enn å integrere seg og bidra inn i sitt nye hjemland.

Det sitter mange nordmenn rundt om i Norge som akkurat i øyeblikket har sin utenlandske ektefelle ventende på svar fra UDI. De har ventet i mange måneder. Hva galt har de gjort  -  annet enn faktisk å følge det regelverket som finnes? Det sitter også mange innvandrere rundt omkring i Norge som lovlydig har ventet på oppholdstillatelse. Man har vært i Norge på D-visum i nærmere ett år uten rett til å søke jobb eller gå på skole, og man har lovlydig overholdt regelverket. De færreste av dem har medias interesse. De færreste av dem har politikernes interesse. De færreste av dem skriver bøker om sin situasjon. De færreste av dem er kandidater til å bli Årets Nordmann. Ikke fordi de er noe mindre verdt enn Maria Amelie eller innvandrere som som ikke snakker norsk. Men fordi de ikke fanges opp av media. De fanges kun opp av det norske regelverket.

Det skal bli spennende å følge Maria Amelie-saken videre. Kommer politikerne til å ta affære slik at hun slipper utsendelse? Eller må hun ut av landet. Uansett utfall vil saken med rette avstedkomme reaksjoner med hensyn til urettferdighet.