Krisehåndtering

I Norge er det sjelden slik at en krise er hovedproblemet. Det er nesten alltid håndteringen av krisen. Og når man tenker seg om, er det ganske menneskelig. Man ønsker å fremstå så uskyldsren som mulig på vegne av seg selv, ledelsen man er en del av eller virksomheten man representerer.

Når det denne gangen dreier seg om det som har blitt rullet opp den siste tiden om Fremskrittspartiet, er det mange som kaster stein i glasshus  -  igjen. Når mennesker intervjues på gaten og såkalte eksperter uttaler seg i ulike medier, er det gjengse reaksjonen at dette er en forferdelig håndtering av Frp-ledelsen, og at Siv Jensen bør gå. Ja, det kan være mange grunner til å mene og si det.

Men det er ikke første gang vi har sett at håndteringen av en krise blir mer alvorlig og en større krise enn selve krisen  -  og det er heller ikke siste gang. Jeg tror at de aller fleste som har vært i arbeidslivet en stund, når man tenker seg om, vet at det lever utrolig mange mennesker i Norge, og i andre land, som har håndtert kriser på en svært så kritikkverdig. Kanskje den kunnskapen i større grad bør prege reaksjonsmønsteret.....