Ut av det blå

I mine barne- og ungdomsår var jeg medlem av fotballklubben Haugar. Jeg ble også tidlig tilhenger av den engelske fotballklubben Queen's Park Rangers. Begge klubbene hadde blå og hvite farger. Kanskje det var derfor at min favorittfarge i mange år var blå? Da jeg som 25-åring flyttet til Oslo, ble jeg medlem av fotballklubben Lyn. Blå klubbfarge ble erstattet av rød klubbfarge. Ut av det blå? Neida, for jeg var fortsatt tilhenger av QPR. Behovet for å ha en favorittfarge hadde jeg vokst fra, men heller ikke i en slik sammenheng kan man benytte uttrykket "ut av det blå".

 

Det har gjennom historien blitt sagt, skrevet og sunget mye om mandag morgen blues. Ellers blues generelt. Da er blå ofte forbundet med noe melankolsk og trist. I løpet av uken håper man å komme ut av den melankolske blues-følelsen, uten at det kvalifiserer bruk av uttrykket "ut av det blå". 

 

Og så har vi det som ligger i det blå. Da representerer blå noe som er ukjent eller usikkert. Det kan ligge et sted i fremtiden eller utenfor rekkevidde her og nå.

 

"Ut av det blå". Det representerer noe uventet som oppstår uten noen synlig foranledning, som lyn fra klar himmel  -  noe overraskende i positiv forstand eller noe sjokkerende i negativ forstand. Ikke tvil om at jeg foretrekker den positive varianten. Likevel er det slik at når dette uttrykket benyttes, så er det oftest for å gi uttrykk for noe negativt eller på annen måte uønsket. Og da blir man satt ut. Det er svært så ubehagelig  -  og det kan gjøre vondt. Særlig når man ikke har annet valg enn å la tidens tann fordøye det  -  forhåpentligvis med minst mulig sure oppstøt og uten smertefulle magesår.